MUSIKKEN

Repertoaret på Steinkjerpositivene var opprinnelig slåtter som spellemenn i Steinkjerdistriktet brukte. Det besto stort sett av runddanseslåtter, som vals er en del av, og i tillegg kan nevnes polka, reinlender og masurka. Etter hvert som positivene økte i popularitet, så ble det også behov for et større repertoar. Det ble etter hvert brukt mer danseslåtter, og de såkalte "tyskslåttene" ble populære. Reinlenderen var med allerede fra 1866, mens det var færre polsdanser på positivrullene. De aller fleste slåttene er uten navn, og har ukjent opphav.

Arbeid som er gjort for å
ta vare på musikken fra spillene.

Charles Karlsen spiller på positivet til Egge Museum

Charles Karlsens har i en årrekke gjort et stort arbeid for å samle de gjenværende slåttene. Han har oppsøkt de fleste kjente Steinkjerpositiv rundt om i Norge, for å dokumentere dem og ta opptak av slåttene. Han samlet inn rundt 1200 slåtter i det arbeidet. En del av dette er katalogisert, og blitt til notehefter. Boka "28 positivslåtter" ble utgitt i 1996, og inneholder musikk satt til noter fra noen positiv produsert i perioden 1860 til 1890.

Charles var ansatt i Arbeider-Avisa noen år før han ble ansatt ved Steinkjer og Egge Museum. Utallige artikler har han forfattet for Egge historielags årbok i mange år, samt Steinkjer museums 50års beretning fra 1979. De opptak som han gjorde av positivspillene vil finne sin veg inn i dette digitale museets database til oppslag.

Dette er et pågående arbeid, det vil ta tid før de allerede nevnte opptak er katalogisert. I tillegg finner vi nye instrument både i Norge og utlandet som må legges til.

Dokumentasjonen er noe enklere siden den digitale kommunikasjonen og internett åpner for å dele filer raskt og enkelt. Flere steinkjerpositiv som utvandret med nordmenn er blitt gjenfunnet og det er tatt opptak av musikken.

Musikkdatabasen

Positivrullene er viktig kultur og musikkhistorie i og med at de er unike eksempel på "nedskrevet" og bevart musikk fra en tid som var preget av lydig overlevering av slåtter spellemenn imellom.

Repertoaret på Steinkjerpositivene består, med noen få unntak, av runddanser, og den norske runddanstradisjonen er delt inn i fire hovedgrupper, vals, polka, masurka og reinlender. Musikk fra lokale spillemenn er brukt, det er bekreftet at en del av repertoaret på positivrullene er i bruk den dag i dag. Mye av utfordringen med katalogiseringsarbeidet er at musikken er navnløs.

Det finnes ikke innholdsfortegnelse hverken på rullen eller i kassene.

En del av musikken på rullene kom fra notehefter, også kalt "musikalier" som det ble solgt mye av i de siste tiårene av 1800 tallet. Mange av disse var i omløp hos positivmakerne, og vi finner for eksempel Schumanns Träumeri på en rull fra 1885 som nok kommer fra et slikt hefte. Med så stor produksjon av positiv var det hele tiden behov for repertoarfornyelse og noteheftene som etterhvert kunne bestilles ble mye anvendt. Rundt 1900 tallet utkom "Tornblumenheftet" jevnlig. Mange abonnerte på dette, og positivmakerne brukte på slutten av sin virketid heftene som kilde til fornyelse. Musikk fra disse heftene har i ettertid blitt omtalt som "tyskslåtter".

Tidslinje

For å kunne følge en slåtts utvikling over tid, er slåttene nedenfor satt i aldersrekkefølge. Dette gjør det mulig å høre hvordan positivmakerne over tid forbedret produktene sine. Hvis en slått er brukt på en senere spill, er hvert opptak merket med årstall. Dette gir et godt bilde på hvordan slåttene forandret seg i den perioden spillene ble laget. Årstall som er angitt i databasen reflekterer til det året rullen er antatt produsert, og ikke selve positivet den spilles i.

Slåttene på Steinkjer positivene er preget av tilstanden på selve mekanikken og til pipene, og kan derfor være vanskelig å klassifsere godt. Men slåttene er klassifisert etter type som beskrevet nedenfor. I mange tilfeller er slåtten klassifisert som for eksempel Polka, når den er polkalignende. Slåttens framførelse er avhengig både av den som sveiver håndtaket og på selve instrumentet.

Reinlenderen er en pardans som går i 2/4 eller 4/4 takt, i rolig tempo. Som regel har den to åttetakters repriser.

Vals er en pardans i 3-takt fra 1700-tallet. Dansen er av østerriksk opprinnelse.

Galopp er en pardans av tysk opprinnelse, en livlig tur- og runddans i liketakt. Dansen ble svært populær i Europa på 1800-tallet.

Marsj er musikk opprinnelig bestemt til å marsjere etter i 4/4 eller 2/4 takt, sjeldnere 6/8; formen er tredelt. Spesielle marsjtyper er bryllupsmarsj og sørgemarsj

Masurka er en gammel polsk nasjonaldans i ujevn 3-takt og moderat tempo.

Pols er en gammel norsk 4-delt pardans (2+2) i ujevn 3-takt og moderat tempo.

Polka er en pardans i livlig to-takt som antagelig oppstod i Praha ca. 1830.

Noen slåtter på Steinkjerpositivene kan ikke kategoriseres, og var ofte populærmusikk i den perioden positivet ble bygd. Disse er samlet i en egen kategori nederst.