Bredesmopositiv som har funnet sin veg nordover i Norge. Positivet er bygd av Jakob Bredesmo, men årstall er ikke kjent.

Spillet er bygd av Bredesmo i 1870 årene, og eies idag av Snåsa Bygdemuseum.
Det sies at Jacob "forarbeidet" dette positivet til Sivert Strinda (Strindmoen) og det er derfor naturlig å si at dette positivet ble bygd i fellesskap mellom Jacob og Sivert. Positivet endte opp i Lorents Vinje sitt eie. Han budde i Viosen og mange har dansa etter dette instrumentet med Vinje som spellemann. Da kona etter Vinje døde hadde hun i sitt testamente bestemt at instrumentet skulle tilhøre et framtidig museum i Snåsa.

Dette Bredesmo spillet befinner seg i Otta, og eied idag av en familie som kjøpte det i 1990 årene.
Spillet kommer opprinnelig fra Mosjøen, men ble kjøpt til Løkken etter krigen. Der var spillet i bruk på tilstelninger så sent som i 1960. Positivet har blitt restaurert i de siste årene, bildene viser positivet slik det ser ut idag og hvordan det så ut før restaurering.
Positivet har mange markeringer om reparasjoner, første gang i 1878 i Mosjøen. Positivet har blitt reparert flere ganger, før det til slutt ble restaurert av Jann-Magnar Fiskvik på Levanger.

Positivet er sannsynligvis bygd før 1856, basert på opplysningene fra det andre kjente Steinkjerpositivet som Thomas Fosnæs har bygd. Det er derfor listet opp med antatt byggeår 1850, uten at det er funnet skrevet på positivet. Spillet var opprinnelig eid av Annæus Myklevand, og når han reiste fra Trøndelag hadde han med seg et positiv laget av Fosnæs fra Beitstad. Dette positivet ble solgt på auksjon etter at Annæus døde, arvingene etter daværende kjøper ville at det skulle til Steinkjer Og det havnet til slutt i Steinkjer Museumslag sitt eie i 2017.
Under lokket står det skrevet med blå blyant: "No, 15 fabrikeret av T. Fosnes Roster rustad" og "Prisbelønnet med Medallie af Industriutstillingen i Stenkjær Kro: 120"

Positivet er bygd av Thomas Fosnæs i 1856 etter at han flyttet til Steinkjer. Positivet er et av de eldste bevarte spill fra Steinkjer, og må kunne anses som opphav til den store positivproduksjonen som kom til å skje fra rundt 1860 til 1910. Instrumentet eies av en familie fra Mo i Rana i dag.

Dette er et barnepositiv som Jacob Schjefte laget til sitt barnebarn , Oscar Ramstad da han var 5 år. Positivet har 8 melodier og har 18 lukkede piper. Da Oscar Ramstad som voksen reiste til Amerika, ble positivet igjen på Innherred. Det var på Malm til hans bror Jacob i mange år, Oscar trodde at positivet var tapt, men da familien kom i kontakt med hverandre, så så ville han gjerne ha det ettersendt. Positivet ble reparert og sendt over, og sto flere år til ustilling i familiens musikkforretning. Etter at Oscar døde overtok sønnen instrumentet, og etter en tid endte det opp på Ringve museum. Opptaket av slåtten på positivet ble gjort før instrumentet ble sendt til Amerika.

Instrumentet er bygd og signert av Jacob Skjefte i 1899, 125 Piper, 25 noter, 5 kor Eies nå av Kevin McElhone, en samler i England, som har fått montert Midi i instrumentet uten å endre på oppbygging, og det skal etter hva som er blitt fortalt være enkelt å fjerne uten merker. Positivet har kraftig lyd og har musikk som var tidstypisk for de senere positivene fra Steinkjer.

Positiv bygd av Tharaldsen, positivet har 3 ruller med slåtter. Positivet er restaurert for en del år tilbake, og befinner seg idag i privat eie i Mosjøen. Kassen på dette positivet mangler det vanlige "rombemotivet" som er vanlige på de fleste andre Tharaldsenspill. Rull nummer 3 er er etterbestilt, og ble laget til spillet i 1901 av Jacob Schjefte.

Positivet befinner seg i Mosjøen og er merket med produksjonsnummer 20
Det har 80 piper 22 toner, 10 melodier, 4 registertrekk. Har vært tilhørende i Lofoten og flere andre steder etter at det ble tatt med nordover i ei Jekt i 1867.

Dette Tharaldsenpositivet er bygd i 1870 og befinner seg på Steinkjer. Det var eid av tre søsken i Harstad, kjøpt av deres bestefar på 1930 tallet, nærmere bestemt hos Nils A. Øybakkens musikkforretning.
Positivet er merket "stemt av Øybakken i 1918", har tre ruller, ialt 36 slåtter.
Positivet er merket "stemt av Øybakken i 1918"
Nils Øybakken (1870–1954) i Mosjøen var nevenyttig og arbeidet både som urmaker og reparatør. Etter å ha reparert en del positiv, ble han kjent for å være meget dyktig.

Positiv bygd av Tharaldsen, signert med 1871 under belgen.
Spillet er restaurert for en tid tilbake, og det er montert ny belg. Det er markert med signatur fra 1871, den største pipen er merket med Tharaldsens medaljemarkering fra 1887, og påskrevet år 1873. Det er antatt at basspipen er etterbestilt senere, og markert med feil produksjonsår. Spillet er markert reparert av G.Mulau Kirkenes den 8. august 1929. Spillet har en stiftvalse med 13 slåtter, som det sannsynligvis er Schjefte som har gjort. Instrumentet er fungerende og reparert på grunn av vindlekkasje de senere år.

Kassen har i løpet av instrumentets liv blitt slipt og lakkert mørk brun. Rombemotivet på framsiden vises under sjellakken. Positivet ble i 1871 sendt nordover med jektfarten, og endte til slutt opp så langt nord som i Kirkenes. Derfra ble spillet eksportert til Sverige. Det ble kjøpt tilbake til Norge av nåværende eier fra Umeå som tok det med tilbake til Steinkjer i 2019.

Et Tharaldsenpositiv fra 1873 i god stand. Positivet er restaurert ved flere anledninger, spiller godt. Dette er et såkalt "mellomspæll" med 25 toner, og slåtter på 45 sekunder. Rullen er som vanlig for positiv fra denne perioden, slått med vals, reinlender, masurka, galopp og en marsj.

Den største pipen er merket med Christian Tharaldsen 1874. Bygd som standard mellomspill med 5 trekkregister i gråmalt transportkasse. Merket reparert 1987, Torkildsen Åsen. Torkildsen fant følgende skrevet på belgplaten: "Tilhører mig Egil Marken, Vefsn"
Merket med: "Reparert flere plasser, samt ny Hevestang af N.A.A.V den 11/12 1912".
"Oppusset og arbeidet ny side i januar og februar 1921 av Torgeir Svenskvold".
Merket med: "reparert og stempt den 10-6-1944 - Harald Øybakken, Mosjøen"
Håndskrift under belgen "Arbeidet aar 1974 af C Tharaldsen ved Stenkjær"

Positiv bygd av Tharaldsen i 1875, positivet har to ruller, hvor den ene må være laget så sent som i 1920, med tanke på to slåtter som er på den. Den ene er reinlender "Du skal få sukkertøy og du skal få lade" som ble komponert av trekkspilleren Hans Eriken i 1913. En annen slått er "Livet på Finnskogarna" som er komponert av Carl Jularbo som levde fra 1893 til 1966. Rull nummer to er derfor antatt å være laget rundt 1920. Rull nummer 1 er antatt å være levert med spillet i 1875.

Dette er et Tharaldsenpositiv fra 1877, som hørte til Kilesamlingen. Det befinner seg nå i Vest Agder Museet som i alt har 4 Steinkjerpositiver. Positivet er bygd av polert mahogni, med innlagt intarsia-dekor i form av border. Det har tre utskjæringer, med rødt stoff.
Positivet har 22 toner, 4 stemmer og 3 registertrekk, og er således et typisk "Litjspæll.

Dette er et Tharaldsenpositiv fra 1877 og eies av Vest Agder museet.
Dette er ett av fire Steinkjerpositiver i Kile Samlingen som museet ervervet seg.
Trygve Kile i Holum utenfor Mandal hentet de fire Steinkjerpositivene til Sørlandet. Han reiste både i Norge og andre land for å kjøpe opp mekaniske instrumenter.
Dette positivet er i god spillbar stand og brukes ved flere anledninger i museets regi.

Positiv bygd av Tharaldsen fra 1877, med 22 toner, og 4 register. Det underste er åpent hele tiden, mens man kan velge å slå inn hver enkelt av de øvre registrene med tre registertrekk på siden.

Et Tharaldsenpositiv i god stand. Har vært i samme familie sitt eie i Roan fra 1917 til 2020. Nåværende eier kjøpte positivet på auksjon og det befinner seg nå i Selbu.

Dette er et Tharaldsenpositiv fra 1878, med tre ruller. Positivet befinner seg i på Sunnan i Steinkjer. Positivet er et mellomspill med 25 toner og 4 registertrekk, og det er utstyrt med to ruller. Når Otto Nielsen laget radioprogram om Steinkjerpositivene, er dette ett av positivene som ble omtalt.

Dette positivet eies av Steinkjer Kommune.
Positivet ble kjøpt fra Namsos av kultursjefen i 1988, og har blitt restaurert til god spillbar stand i 1990 årene.
Spillet har en gråmalt transportkasse og har stått til oppbevaring på Egge Museum etterpå. Positivet brukes jevnlig ved ulike arrangementer og er et kjent syn i bybildet på Steinkjer.

Tharaldsen 1880 - eies idag av Ringve Museum. Spillet har i alt 109 piper og er en del av utstillingene på Ringve. Kassen er av mahognifinert gran med innramminger av intarsialister i lyst tre. Tharaldsen hadde en egen teknikk for å lage disse listene med treslag i forskjellige farger limt sammen til dekorative lister innfelt i kassene. På forsiden av sokkelen er et rombeformet felt i en ramme av mørkt og lyst tre. Kraftige messingbeslag i alle fire hjørner på sokkel og kasse.

Dette Tharaldsenpositivet befinner seg på Gildeskål, og er restaurert i den senere tid. Positivet har 25 toner, 5 register hvor alle har registertrekk. Positivet var i dårlig forfatning før det ble restaurert. Kassen er av mahognifinert gran, og mye av fineringen manglet. Restaureringen har blitt gjennomført slik at positivet ser ut som om det er nytt, manglende piper og detaljer har blitt gjenskapt og montert inn i positivet.

Dette Tharaldsenpositivet befinner seg i Reading, England, og er i påvente av restaurering. Dagens eier sier at det ikke virker rørt siden det ble laget. Positivet er et typisk "Litsjspæll", som er komplett og i rimelig bra urestaurert stand. Opptakene viser at dette spillet enda mangler litt arbeid før det spiller slåttene som ble slått inn på rullen i 1885 slik det var ment å gjøre.

Tharaldsen spill antatt produsert i 1886, litt utypisk med 22 piper. Positivet befinner seg på Verdal, og er i ikke spillende stand.

Steinkjerpositiv laget av Christian Tharaldsen i 1886, eies idag av Egge Museum og brukes mye på arrangement i regi av Museet. Positivet er i mye bruk på arrangementer i kommunen, og er alltid å finne på Eggebogen kai når det er båt og jektdag. Positivet er restaurert og framstår idag som et velklingende instrument som alltid fanger oppmerksomheten.
Dette positivet har byggenummer 305, og har tre ruller. Positivet spiller særdeles godt, og er et meget godt bevart eksempel.
Slåtten som er merket med [3-1] som er tatt opp i Steinkjer Kirke gir et veldig godt inntrykk av ytelsen på dette positivet. Opptaket ble gjort under en presentasjon av Steinkjerpositivene sammen med det nyrestaurerte orgelet som kirka har. Uten at det vites helt sikkert, kan dette sannsynligvis være første gangen det ble spilt på Steinkjerpositiv i kirka.

Positivet er bygd av Tharaldsen i 1887, og befinner seg på Steinkjer. Det kom opprinnelig fra Mo i Rana, men kom tilbake til Steinkjer i 2021. Positivet har vært under restaurering de siste to årene siden det var mye tørkeskader siden positivet har vært langvarig utsatt for tørr luftfuktighet. Positivet har to ruller, den ene merket med No.1 og den andre med No.2. Begge rullene er slått inn likedan, med 5 valser, 2 masurka, 1 pols, 2 reinlendere og 4 polka/galopp. Reinlenderne på begge rullene er kjent i folkemusikktradisjon. Reinlender (nummer 10) på rull 1 er kjent som "Reinlender etter Odin Oksås", mens Reinlender (nummer 10) på rull 2 er en av de bedre reinlenderne etter Hilmar Aleksandersen kjent som "Reinlender frå Trøndelag". Pols (nummer 8) på rull 2 er kjent i Verdalstradisjon mens Pols (nummer 8) på rull 1 er en ukjent polsdans.

Positivet er i litt utypisk Tharaldsen-stil og har kun to registertrekk , positivet har 12 slåtter på 22 toner. Basspipen er merket med Chr Tharaldsen Instrumentmager, Steinkjer. Byggeåret er nesten utvisket, men det kan ligne på at det er et svakt sjutall til slutt, skrevet med blyant. Vi har ved flere anledninger sett at positiveiere har etterbestilt reservedeler til sine positiver. Selve kassen kan virke som om den er fra årene mellom 1866 til 1870. Kanskje har dette positivet et eldre byggeår enn markeringen på basspipen?

Dette Tharaldsenpositivet med 28 toner, et av de få storpositiv som finnes. Det er lokalisert i Mosjøen. Positivet har en sortmalt kasse, og brukes til tilstelninger med dans.
Storpositivet, eller "Storspællet" som Tharaldsen selv kalte dem, er lette å kjenne igjen ved at portalen midt på positivet er "dobbel". Kassen er større på disse positivene, for å gi plass til 28 piper i bredden.

Tharaldsenposisiv som eies av Nordlandsmuseet, restaurert i den senere tid. Kassen er av mahognifinert gran, hvor mahognifineren hadde løsnet litt, spesielt mot bunnen av positivet. Positivet ellers var både komplett og i ganske god stand før det ble tilbakeført til et spillende positiv. Det meste av restaureringsinnsatsen ble gjort i ventilmekanismen i vindladen, da flere av fjærene ble strammet opp eller utskiftet.

Positiv bygd av Tharaldsen i 1892, kjøpt i 1964 fra Hamarøy til nåværende eier i Mo i Rana. Familien har restaurert positivet til den stand det er i dag, med god lyd og god stemming. Positivet har to ruller, hvor rull nummer en er enklere å dra siden det er litt mer åpning mellom stiftene slik at melodiene er lettere å høre. Rull nummer en kan tyde på at er stiftet av Schjefte, siden den som standard starter med 4 valser før det ble både mazurka, polka og reinlender, og som vanlig avsluttes rullen med en bruremars. Rull nummer to inneholder kjente slåtter fra eldre Tharaldsenspill, helt tilbake til 1871.

Dette Tharaldsenpositivet fra 1893 er i USA i utstilling i Musical Instrument Museum i Phoenix, Arizona. Dette er et "Mellomsp%arlig;ll som viser at mange som utvandret til Amerika valgte å ta med seg positivene sine, enten for at verdien ble ansett til å være såpass stor, eller at det var et ønske om å ta med seg musikk fra hjemlandet. Det kan virke som at mahognifineren har blitt utsatt for så mye sol at den har blitt veldig falmet.

Positivet befinner seg i Namsos - Positivet har hatt opphold på Spitsbergen en periode etter at det ble bygd av Christian Tharaldsen i 1893. Positivet er ett av få gjenværende 28 toners "Storspæll" idag. Positivet mer å anse som et mekanisk orgel, enn en lirekasse siden det trengs fort to personer for å bære det.
Det som er spesielt med dette spillet er at det spiller en kjent sang som er komponert i 1892, "After the ball" komponert av Charles K. Harris i 1892. [1-2] Denne sangen ble populær fort, og kom til Norge i løpet av ett år, og fant sin veg til et Steinkjerpositiv. Denne sangen ble først bestilt spesielt til en rull som ble levert til Johan Bøe fra Vega.

Dette positivet har byggenummer 331, og er således bygd i det siste tiåret Tharaldsen hadde sitt virke. Det eldste kjente Tharaldsenpositiv er fra 1898. Sammenligner man lyden på dette med de tidligste positivene fra 1866, så ser man og hører utviklingen som ble gjort både i utseende og i ytelse. Lyden fra dette positivet er fullt på høyde med andre mekaniske orgel fra samme periode.

Positiv bygd av Tharaldsen i 1895, det er markert med reparert 1913. Spillet har vært i samme eiers familie siden det ble kjøpt i 1895, og er derfor et meget fint spill i original utførelse. Treverket har tørket litt sammen på de 125 år siden spillet ble laget, uten at dette har resultert i sprekker eller setninger hverken i kasse eller spilleverk. Positivet har tre ruller, hvor de to ekstrarullene ligger i hver sin gråmalte trekasse.

Dette Tharaldsenpositivet er i privat eie i Mosjøen. Positivet kommer fra samlinga etter Bergstein. Instrumentet er et mellomspill med 25 piper, 5 register og det har to ruller. Positivet er et vakkert instrument som er i god spillbar stand.

Tharaldsenpositiv som eies Levanger Bymuseum. Positivet ble restaurert i 1992. Det har 25 toner.

Tharaldsenpositiv med 25 toner som befinner seg i Brønnøysund. Positivet er restaurert av Jann Magnar Fiskvik

Dette Tharaldsenpositivet fra 1898 er nylig restaurert og befinner seg på Eidsvoll hvor det brukes mye. Positivet er et "Mellomspæll, med 14 slåtter på rullen. Instrumentet er et godt eksempel på hvor vakre de var, de siste instrumentene som Tharaldsen laget. Kassene var laget i polert mahogni, pyntet med Tharaldsen sitt varemerke, innlegg av intarsialister og messingbeslag som funksjonell dekor i kassen.

I andre etasje i hovedbygningen på Ringve Musikkmuseum i Trondheim står en av positivene som Christian Tharaldsen i Steinkjer laget. Positivet er fint merket med nummer, navn og stempel. Dette "mellomspillet" ble laget i Steinkjer i 1898. Hvis du besøker Ringve, så kanskje du kan be omvisningsverten å spille en slått for deg.

Et positiv som ble bygd av Peter og Odin Tveraas, og gitt til Steinkjer Museum. Positivet ble gitt i gave til museet fra Kristoffer Langnæs og var i spillbar stand da det ankom museet. Dessverre gikk positivet tapt i brannen i Klæbustua på Nordsihaugen i 1993.